Forfatter: Tonje Forness-Hovin

#TegnspråkForAlle

Hjertelig velkommen.

Mennesker over hele jorda bærer små barn i ulike slags bæretøy. Dette er en nødvendighet for å kunne jobbe, ta seg av eldre barn, gå fra sted til sted osv. I vest-Europa mistet vi vår bæretradisjon i løpet av starten på 1900-tallet, når barnevogner og asfalterte veier ble mer vanlig.

Bæringen vi driver med i dag ble "gjenoppfunnet" på 70-tallet, og har utviklet seg mye siden den gang. Det finnes mange ulike slags bæretøy tilpasset ulike bærere, ulike alder på barna og ulike situasjoner/preferanser.

Siden vi ikke har en levende bærekultur som vi lærer fra mødre, tanter og eldre søsken (slik de gjør i f.eks. deler av Afrika og Sør-Amerika), så må vi lære oss det selv som voksne. Det finnes mye rart på internett og det kan være vanskelig for nye foreldre å sortere hva som er viktig og hva som er uviktig eller feil. Derfor er det lurt å få hjelp av en bæreveileder og nå tilbyr vi kurs for enhver foreldre med ny verdensborgere mellom 2 til 10 mnd.

Vi hjelper deg, men det er kun plass til 8 personer - så fort deg med å melde ved å klikke på linken; https://www.facebook.com/events/2745302995573186

Som sitatet viser, har ikkje Ole nokon å snakke med når den eine vaksne som kan teikn, går heim. Som einaste døve elev på sin skule, saknar han eit teiknspråkleg miljø.

Teiknspråk er eit visuelt språk med sin eigen grammatikk. Sjølv om nokre av dei andre elevane kan litt teikn, er ikkje det det same som eit teiknspråkleg fellesskap. Teiknspråk er meir enn teikn, slik norsk språk er meir enn ord aleine.

Når det gjeld elevar som har rett på undervisning i og på teiknspråk, som denne guten, kjem ofte skulen til kort. Dei har ikkje lærarar som har den nødvendige kompetansen. Dermed vel mange skular å tilsetje teiknspråktolk for å møte kravet om slik undervisning.

Dette kan likevel ikkje erstatte det naturlege teiknspråkmiljøet ved dei statlege døveskulane. Der ville Ole hatt både andre døve barn og teiknspråklege vaksne å snakke med. Ein kan såleis konkludere med at politiske intensjonar om inkludering snarare har ført til utanforskap og språkdeprivasjon hos døve barn som veks opp i dag.

For Ole hastar det.

Artikkelen kan du lese her; https://blogg.forskning.no/blogg-sprak-i-utdanning/kven-kan-snakke-med-meg/1670936?fbclid=IwAR1b_f90QcoJ1KwT4kwy7dq8hUSkmH1LwnPWziFi5Ow0ThNu2zB9COxbReQ

Dette er et prosjekt som alle kan delta på – FFO Trøndelag har fått dette prosjektet gjennom stiftelsen Dam i tett samarbeid med likestillingssentret KUN. Så det er gratis å delta!

Prosjektet går ut på å være med på jevnlige digitale treff hvor du diskuterer funksjonshemmedes rettigheter med andre deltakere. Du vil få mulighet til å bli kjent med nye mennesker og få kursing i fototeknikk av fotografen og kunstneren Brynhild Bye-Tiller.

Bildene dere tar og velger ut vil brukes i kampanjer som tar opp ulike tema på facebook og instagram, og på slutten av prosjektet vil bildene settes sammen til en fotoutstilling og fotobok. Dere som deltar vil selv bestemme over kampanjene og temaene som tas opp, og målet er at gruppa etter hvert skal bli selvgående. Siden vi møtes digitalt, kan du være med uansett hvor du bor i landet. 

Du trenger ingen forkunnskaper eller noe spesialutstyr for å være med, det eneste du må ha er mobiltelefon med kamera og et ønske om å dele dine erfaringer med andre som er i lignende situasjon som deg selv.

Vi starter opp med møter og fotokurs i november, og kommer til å møtes jevnlig på ettermiddagstid ut 2021. Det er begrenset antall plasser, og først til mølla! Påmelding innen 31.10, lenke for påmelding; https://www.ffo.no/fylkeslag/ffo-trondelag/arrangement/jeg-vil-endre/

Lurer du på noe kan du sende spørsmål til: kari.froseth.johansen@ffo.no eller ta kontakt på telefon 414 98 115.

Det var meget interessant foredrag om hva, hvorfor og hvordan.

Medlemskvelden torsdag den 22. oktober ble vi informert om akutt-tolking, tolking på skjerm ( videotolking og bildetolking ) og hvordan situasjonen med covid-19 har påvirket tolketjenesten.

De informerte om hvordan vi sammen kan unngå smitte, når det passer bra med tolking på skjerm, når må det helst være tolk som møter opp og om internettside der det står mye informasjon om tolking.

Anbefales å klikke på linken, som også viser flere videoer på tegnspråk med nyttig informasjon; www.kunnskapsbanken.net

Følg gjerne de på facebook; facebook.com/navhmstrl

Viktig - Den nye nummeret for akutt-tolking, uansett hvor du er i landet; 994 81 810.

Takk for fin og lærerikt foredrag.

Har du fått brev fra Nav om at det er slutt på de gamle teksttelefonene på slutten av året?

Det er fordi det er slutt på fasttelefon-ordningen. Les nedenfor hva du kan gjøre for å få tilgang til 149 Teksttelefon.

Tilgang til 149 Teksttelefon - For å benytte 149 Teksttelefon bør du ha PC som har Windows 7, eller nyere versjon. Det er ikke lenger mulig å få dekket ny PC for å bruke 149 Teksttelefon.

Utstyr - Du trenger ikke den dyreste PC-en på markedet. Når du skal kjøpe PC i en butikk, forklar i butikken hva du trenger det til og du får en PC som er tilpasset til dine behov. Du skal ha en PC som har Windows 7 eller nyere versjon. Ta med venner eller familiemedlemmer om du er usikker.

Last ned 149 Teksttelefon - Programvaren er gratis, og kan lastes ned fra denne siden:

http://teksttelefon.telenor.no/MMX_client_telenor_6.7.0.12592/myMMX_install.exe.

Først må du registrere deg her før du kan bruke 149 Teksttelefon:

https://teksttelefon.telenor.no/user/signup;jsessionid=TKAozc0DFsfolHBLW3UcoKJw.undefined?0

Har du lett for å glemme brukernavn og passord? Husk å notere det, og legg det på et sted som du kan finne igjen når du har glemt brukernavn og/eller passord.

Les mer om 149 Teksttelefon her:

https://www.telenor.no/privat/kundeservice/personer_med_nedsatt_funksjonsevne/