Forfatter: Tonje Forness-Hovin

Tommelen opp for resultat av god dialog, med Ressurssenter for hørsel og syn (RHS).

Fra og med tirsdag den 17. november og tirsdager annenhver uke på seniortreff vil Linda fra RHS være tilgjengelig for råd, veiledning og tips på hvordan man løse utfordringer i hverdagene for medlemmene her hos oss.

RHS er et team med 5 personer med kompetanse innen pedagogikk, miljøarbeid og veiledning m.m. Spesialkompetanse er hørsel, syn, tegnspråk og kommunikasjon.

Hva tilbyr RHS; Informasjon om mulige konsekvenser av nedsatt hørsel og/eller syn. Koordinering og tilrettelegging i samarbeid med andre offentlige og private instanser. Veiledning/oppfølging i kontakt med barnehage, skole, arbeidsplass og lignende. Bistand i forhold til nedsatt hørsel og / eller syn for deg eller noen i ditt nettverk.

Målgrupper: Enhver med nedsatt hørsel og/eller syn – uansett alder, livssituasjon og nasjonalitet. Pårørende kan også ta kontakt.

Telefon: 952 63 211 / 952 63 922 (SMS) / Epost: rhs@trondheim.kommune.no

Facebook til RHS: Klikk herÅpnes i et nytt vindu.

Formålet for Axel Sellgrens stiftelse er i følge stiftelsens statutter:
§ 2: Stiftelsen skal gjennom utdeling av pengebeløp støtte arbeidet for de døve i Norge.

Dette skal fortrinnsvis skje ved utdeling av pengebeløp til trengende døve – helst pensjonister i Sør Trøndelag. Stiftelsens størrelse tilsier at utdeling er begrenset og styret prioriterer å tilgodese følgende områder:

Trengende døve pensjonister i Sør Trøndelag. Døve som er enslige, uføre eller arbeidsløse med særlig behov for støtte til sosial omgang og bedring i egen livskvalitet. Frivillige og ideelle organisasjoner som arbeider aktivt for døves velferd.

Mer informasjon og søknadsskjema kan du få ved sende en melding: til epostadresse: nmsellgren@gmail.com.

#TegnspråkForAlle

Hjertelig velkommen.

Mennesker over hele jorda bærer små barn i ulike slags bæretøy. Dette er en nødvendighet for å kunne jobbe, ta seg av eldre barn, gå fra sted til sted osv. I vest-Europa mistet vi vår bæretradisjon i løpet av starten på 1900-tallet, når barnevogner og asfalterte veier ble mer vanlig.

Bæringen vi driver med i dag ble "gjenoppfunnet" på 70-tallet, og har utviklet seg mye siden den gang. Det finnes mange ulike slags bæretøy tilpasset ulike bærere, ulike alder på barna og ulike situasjoner/preferanser.

Siden vi ikke har en levende bærekultur som vi lærer fra mødre, tanter og eldre søsken (slik de gjør i f.eks. deler av Afrika og Sør-Amerika), så må vi lære oss det selv som voksne. Det finnes mye rart på internett og det kan være vanskelig for nye foreldre å sortere hva som er viktig og hva som er uviktig eller feil. Derfor er det lurt å få hjelp av en bæreveileder og nå tilbyr vi kurs for enhver foreldre med ny verdensborgere mellom 2 til 10 mnd.

Vi hjelper deg, men det er kun plass til 8 personer - så fort deg med å melde ved å klikke på linken; https://www.facebook.com/events/2745302995573186Åpnes i et nytt vindu

Som sitatet viser, har ikkje Ole nokon å snakke med når den eine vaksne som kan teikn, går heim. Som einaste døve elev på sin skule, saknar han eit teiknspråkleg miljø.

Teiknspråk er eit visuelt språk med sin eigen grammatikk. Sjølv om nokre av dei andre elevane kan litt teikn, er ikkje det det same som eit teiknspråkleg fellesskap. Teiknspråk er meir enn teikn, slik norsk språk er meir enn ord aleine.

Når det gjeld elevar som har rett på undervisning i og på teiknspråk, som denne guten, kjem ofte skulen til kort. Dei har ikkje lærarar som har den nødvendige kompetansen. Dermed vel mange skular å tilsetje teiknspråktolk for å møte kravet om slik undervisning.

Dette kan likevel ikkje erstatte det naturlege teiknspråkmiljøet ved dei statlege døveskulane. Der ville Ole hatt både andre døve barn og teiknspråklege vaksne å snakke med. Ein kan såleis konkludere med at politiske intensjonar om inkludering snarare har ført til utanforskap og språkdeprivasjon hos døve barn som veks opp i dag.

For Ole hastar det.

Artikkelen kan du lese her; https://blogg.forskning.no/blogg-sprak-i-utdanning/kven-kan-snakke-med-meg/1670936?fbclid=IwAR1b_f90QcoJ1KwT4kwy7dq8hUSkmH1LwnPWziFi5Ow0ThNu2zB9COxbReQÅpnes i et nytt vindu

Dette er et prosjekt som alle kan delta på – FFO Trøndelag har fått dette prosjektet gjennom stiftelsen Dam i tett samarbeid med likestillingssentret KUN. Så det er gratis å delta!

Prosjektet går ut på å være med på jevnlige digitale treff hvor du diskuterer funksjonshemmedes rettigheter med andre deltakere. Du vil få mulighet til å bli kjent med nye mennesker og få kursing i fototeknikk av fotografen og kunstneren Brynhild Bye-Tiller.

Bildene dere tar og velger ut vil brukes i kampanjer som tar opp ulike tema på facebook og instagram, og på slutten av prosjektet vil bildene settes sammen til en fotoutstilling og fotobok. Dere som deltar vil selv bestemme over kampanjene og temaene som tas opp, og målet er at gruppa etter hvert skal bli selvgående. Siden vi møtes digitalt, kan du være med uansett hvor du bor i landet. 

Du trenger ingen forkunnskaper eller noe spesialutstyr for å være med, det eneste du må ha er mobiltelefon med kamera og et ønske om å dele dine erfaringer med andre som er i lignende situasjon som deg selv.

Vi starter opp med møter og fotokurs i november, og kommer til å møtes jevnlig på ettermiddagstid ut 2021. Det er begrenset antall plasser, og først til mølla! Påmelding innen 31.10, lenke for påmelding; https://www.ffo.no/fylkeslag/ffo-trondelag/arrangement/jeg-vil-endre/Åpnes i et nytt vindu

Lurer du på noe kan du sende spørsmål til: kari.froseth.johansen@ffo.no eller ta kontakt på telefon 414 98 115.